Det er mye jeg liker ved Gud.
foreksempel er jeg stor fan av hvordan han har skapt oss som sosiale vesener. jeg elsker konseptet med familie, slekt, vennskap, fellesskap. det er fantastisk å føle seg elsket, og det er fantastisk å elske.
jeg liker også skaperverket veldig godt. naturen er noe av det vakreste jeg vet om. trær som får grønne knopper, som blir til blader, som blir orange og rød, som siden faller av. blader som danser i vinden og fjelltopper med snø på, blomster i alle mulige farger, og havet... havet er fantastisk. og alt som er i det! hvorfor skal man dra til månen når man bare kan ta på seg dykkerdrakt og svømme nedover i en fantastiverden uten like?
jeg elsker filosofi og tanker og dialog. at man kan uttrykke seg med ord. at man kan få respons, lære, forstå ting på en helt ny måte. det er så sterkt å sitte med et annet menneske, dele tanker og følelser. måten man får innblikk i den andre personen på, er magisk. sitte å se inn i et menneskets øyne og forsvinne inn.
men det jeg liker aller mest er at man kan få hvile hos Gud. man trenger ikke prestere. det er bare å krype oppi fanget og bli holdt rundt.
jeg fant en flott bønn fra et åndelig felleskap ved Rättvik i Sverige;
Herre Jesus Kristus –
la ingen ting bli viktigere for meg enn å være
i din nærhet.
La fellesskapet med deg være sentrum i mitt liv
og utgangspunktet for alt jeg gjør.
Form mine tanker og ord etter ditt sinn.
Hjelp meg i stillhet å få hvile i ditt nærvær,
hva som enn skjer rundt meg.
Da kan jeg legge bak meg alle engstelse for oppgaver som
venter, all uro foran morgendagen og fremtiden.
Du er med både når jeg mislykkes og når jeg lykkes.
Takk for at du vil være i meg bestandig,
for at du kan befri meg fra det som hindrer
ditt nærvær i meg.
Takk for at du vil gjøre det, også nå.