jeg tok bussen fra St.hanshaugen til Majorstua, som jeg så ofte gjør. kvelden før hadde jeg filosofert og lurt på dette med kjærlighet. hvordan den tar form. hvordan den starter, slutter eller bare fortsetter. kjærligheten mellom mennesker. hva som holder oss sammen. som et lim.
på bussen kom det inn et ektepar i 50årene med like klær og ski i hendene. de smilte og lo og damen lente seg inntil skulderen til mannen, lukket øyene og snakket videre. mannen lo, lukket øyene før han så bort på sin kone og kysset henne på pannen.
neste stopp. dørene åpner seg, og inn kommer en dame og en mann, disse var også i 50årene. men de så ut som et nyforelsket par på fjorten. de fniste, og kysset, og hvisket og så beundrende på hverandre. de satt rett foran meg, og jeg klarte ikke la være å smile. de var så utrolig søte. kanskje de nettopp har funnet hverandre, og er nyforelsket. eller kanskje de har vært gift i 20 år. jeg vet ikke. men uansett så ble denne bussturen full av kjærlighet og glede, når jeg gikk av smilte jeg både inni og utpå, og det gjør jeg fremdeles.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar