jeg elsker mennesker.

jeg elsker latter, smil, øyne, berøring, ord, tilstedeværelse.

når jeg er med mennesker som gir av seg selv, som viser hvem de er, som røper sider av seg som man ikke hadde gjettet ved første øyekast. jeg elsker det. rett og slett.

i dag venta jeg på bussen, og kom i prat med ei dame. vi snakket lenge, og fortsatte inne på bussen da den endelig kom. hun fortalte så mye om livet sitt, om at hun kom til Oslo som 16åring med troen på kjærligheten, at hun har blitt værende selv om kjærligheten som fikk henne hit som ung ikke varte. hun fortalte om jobben og sønnen og livet, og hun lo så hjertelig.

jeg elsker sånne møter. tilfeldige samtaler som kan komme når som helst, så lenge man er åpen for det.