sanden er hard, men bølgene slår fortsatt
hvorfor lar dere ikke sanden få være i fred?
den er kald nok som den er, trenger ikke piskende slag
i rytmisk takt.
de kommer.
brøler og skriker i en voldsom fart
slår innover stranden, men plutselig
stopper det.
kun skum igjen.
de sitter fast, kommer seg ikke løs
trodde overtaket lå hos dem, men nå er det
stranden som suger dem fast.
de trekker seg tilbake, flaue og skamfulle
der ute legger de planer om et nytt slag.
kom, for dere klarer ikke knekke oss. tilsammen er vi flere millioner
små korn
vi vil aldri gi oss, brøler bølgene tilbake.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar