snart er det nyttår og vi skal pynte oss og spise kalkun og skyte opp raketter. vi gjør det fordi vi gjorde det i fjor og året før og året før det. siden vi kom til denne verden har vi hørt raketter smelle, vi har spist god mat og fått nyttårsklemmer. det er en absurd dag som jeg har et litt ambivalent forhold til.
hvorfor skal vi gjøre dette år etter år etter år? bare fordi vi er blitt fortalt at det er sånn man gjør det? det er tradisjon. det er jo et nytt år! det må feires!
jeg syns det er vanskelig å forholde meg til tid. noen dager går så sakte at hvert sekund skrapes inn i huden med en sylskarp nål. det virker uåpnåelig å få dagen til å ende. andre dager springer avgårde og man klarer nesten ikke holde følge. noen år går fort, andre går sakte. perspektivene på livet forandrer seg, begrepet "tid" er flytende og uhånterbart og jeg forstår meg ikke helt på det. det jeg forstår er at vi mennesker liker å strukturere ting, så vi føler mer kontroll over vår egen eksistens. derfor feirer vi nyttår. vi har kontroll over noe. vi har kontroll over tiden. vi har sjematisert dagene og årene og livene våre, og det føles godt.
en ny start, en ny begynnelse. nyttårsforsetter man aldri klarer å holde, symbolske avskjeder til røyk, snus, usunne kjærlighetsforhold, usunne vaner.
men det er også en fin dag. jeg er glad i god mat, jeg er glad i feiringer, og jeg er glad i fargeklatter på himmelen. men jeg er også glad i å sette spørsmålstegn ved ting, og det har jeg gjort nå. sånn, ferdig for denne gang.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar