Et menneske jeg (ikke) kjenner

Jeg så deg igjen. En skygge fra fortiden, et ansikt med maske på. Du hadde flere rynker i pannen og noen nye smilestreker rundt øyene. Et menneske jeg ikke kjenner, men som jeg kjenner alikevel. Det er fascinerende hvordan vi mennesker kan skape forskjellige type relasjoner til hverandre. Vi kan elske et annet menneske så høyt at det gjør vondt, vi bobler over av forelskelse og glede, vi ruser oss på hverandres blikk, latter, berøring. Andre bryr man seg ikke like mye om. Bekjentskaper som eksisterer uten noe dybde, uten noe ærlig og sårbart. For alle dype relasjoner baserer seg på åpenhet og sårbarhet. Vennskap som er virkelige, er vokst frem fra fortrolighet og oppriktighet. To mennesker som ler og prater og gråter og er stille.

Men jeg så deg. Og Sivert Høyem sang i bakgrunnen; Old friends in dark places. Old scars on their faces. Jeg håper lyset snart skinner på deg.