Det er noe som ligger i brystet og i kroppen og i tankene. Det er noe som man ikke kan sette fingeren på, noe man ikke kan beskrive med ord. Det er en uro som ikke kan kveles, som ikke kan dekkes over. Det er en uro som ikke finner roen.
Det er som bladene i vinden. Trærne får ikke vinden til å slutte å blåse, trærne får ikke bladene til å henge rolig på greinene. Trærne står der i stormen og blir dyttet frem og tilbake, trærne står der og håper på at røttene har slått såpass rot at ikke vinden vil blåse det over ende.
Mitt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg
-Augustin
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar