Glimt som får hjerte til å banke.

Noen dager får man noen glimt av det store som finnes.

Og det kan være overveldende. Det er nok derfor vi bare får noen små drypp inni mellom. For noe mer hadde kanskje blitt for mye. Jeg vet ikke. Jeg har vært så heldig å få sett noen glimt av himmel, jeg har blitt berørt og jeg har blitt snakket til og jeg har blitt satt fri.

Jeg husker første gang jeg fikk et glimt. Jeg lå i skogen og så opp på trærne og himmelen som var bak. Og jeg forstod etterpå at livet mitt var forandret. At nå går jeg videre inn i noe ukjent, men inn i noe trygt.

Kontakten vår med Gud er forskjellig. Alt etter hva som passer for den enkelte. Noen elsker lovsang og tilbedelse. Andre sitter i stillhet og meditasjon.

Men jeg håper hver dag at jeg skal få mer innsikt. Mer kjærlighet.

Og jeg ser Guds kjærlighet overalt. I mennesker jeg treffer. I latter og smil og gode ord.

I trær som blir røde og brune og gule.

I små barn som går hånd i hånd med sekk på ryggen og sløyfe i håret.

I begynnelsen var Ordet.

Ordet var hos Gud,og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud.

Alt er blitt til ved ham,

uten ham er ikke noe blitt til.

Det som ble til i ham, var liv,

og livet var menneskenes lys.

Lyset skinner i mørket,

og mørket har ikke overvunnet det.

joh 1:1-5